Arbeidstakerbegrepet
Hvorfor er arbeidstakerbegrepet viktig?
Arbeidsmiljøloven (aml.) gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, se § 1-2 (1). Det er altså avgjørende for lovens anvendelse om man står overfor en arbeidstaker i lovens forstand. For den enkelte vil arbeidstakerstatus ha betydning for dennes rettighetsposisjon.
Merk at det også i øvrig arbeidsrettslig lovgivning opereres med et tilsvarende arbeidstakerbegrep. Som eksempel kan nevnes ferieloven (feriel.), hvor det i § 2 (1) fremgår at rett til ferie tilkommer «arbeidstaker».
Legaldefinisjonen av arbeidstakerbegrepet
Det følger av aml. § 1-8 (1) første punktum at det med arbeidstaker menes «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Ved avgjørelsen av om noen er å anse som arbeidstaker, skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll, jf. aml. § 1-8 (1) annet punktum.
Helhetsvurdering
Det skal foretas en formålsorientert helhetsvurdering i hver enkelt sak. En rekke momenter vil kunne være av betydning, herunder særlig de lovfestede nevnt ovenfor. Øvrige relevante momenter fremkommer av lovens forarbeider, se Ot.prp.nr.49 (2004–2005) på side 73.Det nærmere innholdet i momentene er presisert i Prop. 14 L (2022–2023) i punkt 5.1 følgende. Proposisjonen ligger bak en nylig lovendring som berørte aml. § 1-8. Samtlige av de relevante momenter er anvendt og belyst av Høyesterett i en serie av dommer, se høyre kolonne.
Relevante dommer
Det vil her gis en oppsummering av relevante dommer, hovedsakelig avsagt av Høyesterett. Dommene inntatt i Rt. 2013 s. 342 og Rt. 2013 s. 354 er kanskje viktigst, og vil derfor behandles i detalj. Andre dommer omtales kort.
Rt. 2013 s. 342 (Beredskapshjem)
Faktum oppsummert: Kvinne hadde fra 2006 hatt oppdrag som beredskapshjem etter avtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). I avtalen var hun betegnet «oppdragstaker». Da kvinnen ble sykemeldt, hevdet hun å ha krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden. Bufetat bestred dette under henvisning til at hun var oppdragstaker.
Sentrale avsnitt:
- (43): Førstvoterende fastslår at forarbeider og rettspraksis fra før vedtakelsen av arbeidsmiljøloven av 2005 «er av betydelig interesse».
- (44): Under henvisning til forarbeidene uttales at «de reelle underliggende forhold» er avgjørende. At kvinnen var betegnet som oppdragstaker i kontrakten var dermed uten betydning.
- (45): Førstvoterende følger opp en uttalelse i Rt. 1984 s. 1044 (Tupperware) om at arbeidstakerbegrepet må gis en vid tolkning.
- (46): Vurderingen tar utgangspunkt i syv momenter oppstilt i forarbeidene. Det understrekes samtidig at det må skje en helhetsvurdering hvor også andre forhold kan komme inn med atskillig tyngde.
- (47–60): De syv momentene anvendes individuelt.
- (61–62): Gjennomgangen av de tradisjonelle momentene ga etter førstvoterendes syn ikke grunnlag for en sikker konklusjon. Han ble allikevel stående ved at kvinnen var oppdragstaker, idet oppdraget etter sin karakter skilte seg markert fra ordinære arbeidsforhold.
Sakens utfall: Kvinnen ble ikke ansett som arbeidstaker, og fikk dermed ikke medhold i sitt krav om sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dissens 4-1.
Rt. 2013 s. 354 (Avlaster I)
Faktum oppsummert: Avlaster for familien til en multifunksjonshemmet gutt fikk ikke utbetalt feriepenger av Oslo kommune, fordi kommunen mente at avlasteren var oppdragstaker. Kommunen viste til at kontrakten selv omtalte seg som «oppdragskontrakt», og at det i denne fremkom at avlasteren ikke hadde krav på feriepenger. Avlasteren mente imidlertid at hun var arbeidstaker og derfor hadde krav på utbetaling av feriepenger.
Sentrale avsnitt:
- (37): Førstvoterende uttaler at kontraktens omtale som oppdragskontrakt og bestemmelsene som unntar avlasteren rett til feriepenger, ikke kan tillegges vekt. Ferieloven er preseptorisk (se § 3).
- (38): Under henvisning til Arbeidslivslovutvalgets utredning av 2004 fastslås at arbeidstakerbegrepet i ferieloven skal forstås på samme måte som i ferieloven. Dernest vises til Beredskapshjem-dommen, som ble avsagt tidligere samme dag.
- (39): Førstvoterende uttaler at det i tvilstilfeller må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering med utgangspunkt i de opplistede momentene (i forarbeidene). Videre at det er lovgivers intensjon at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv. blir vernet. Dernest vises det til Tupperware-dommen og legges til grunn at arbeidstakerbegrepet skal gis en vid tolkning.
- (40–56): De syv momentene anvendes individuelt.
- (57): Momentene talte med tyngde for at avlasteren var arbeidstaker. Det blir reist spørsmål om andre forhold tilsier at avlasteren likevel ikke er å anse som arbeidstaker.
- (58): Kommunen innvender med at brukerstyring og arbeidstakerrettigheter er vanskelig å forene.
- (59): Kommunens innvending er ikke avgjørende for resultatet. Førstvoterende uttaler at det av prinsipielle grunner ville være uakseptabelt å konkludere at en person ikke er arbeidstaker fordi dette ville gi vedkommende for sterkt vern.
Sakens utfall: Avlasteren var å anse som arbeidstaker og fikk medhold i sitt krav på feriepenger.
HR-2016-1336-A (Avlaster II): Uttalelser om momentet om underordning gjennom styring, ledelse og kontroll. Det stilles intet krav om faktisk utøvelse av styring og ledelse fra arbeidsgiver. Det er tilstrekkelig at vedkommende har rettslig adgang til å utøve det (avsnitt 65 og 74). Dette ble fastslått i forarbeidene til endringsloven hvorved momentet ble inntatt i aml. § 1-8, se Prop. 14 L (2022–2023) s. 29.
Rt. 1984 s. 1044 (Tupperware): Uttalelser om at arbeidstakerbegrepet innholdsmessig er det samme i arbeidsmiljøloven og ferieloven, og at begrepet må tolkes vidt (s. 1048). Se også Prop. 14 L (2022–2023) s. 25.
Se også følgende dommer:
- Rt. 1958 s. 1229
- Rt. 1968 s. 725
- Rt. 1973 s. 1136
- HR-2019-1914-A (Avlaster III)
Lesetips
For en mer detaljert fremstilling, se denne artikkelen: Grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende i arbeidsmiljølovens forstand
Se også Arbeidsrett: Individuelle og kollektive emner av Skjønberg, Hognestad og Hotvedt (2024) kapittel 2.3. Merk at boken inneholder enkelte feilhenvisninger.
Av eldre fremstillinger kan vises til Jakhellns publikasjon i Jussens venner fra 2013.